Julia Fox pluss Adam Sandler er ikke den mest intuitive sammenkoblingen. De Uklippte perler skuespillere, begge innfødte New Yorkere, okkuperer motsatte hjørner av den kulturelle tidsånden-han Netflix-binging massene i mainstream, og hun byens barnefaksjoner i kunst- og moteverdenene. Likevel fungerer kjemi på en eller annen måte.
Fox spiller Julia i Benny og Josh Safdies visuelt imponerende stressdrøm om en film. Det er en rolle som ble bokstavelig talt skrevet for henne (Safdies er mangeårige venner av henne), til tross for mangel på erfaring eller teknisk opplæring. Men det er ikke å si at Fox ikke har praksis i ytelse. Hun har dabbet i scenekunsten som en etterskole dominatrix, lekegutt modell, og temaet for hennes egen kunstutstilling-cum-begravelse ("HVIL I FRED. Julia Fox").
Uklippte perler er Foxs første spillefilm, men hun går inn i fotostudioet vårt med tilliten til noen som er velbevandret i pressekretsen-faktisk virker hun til og med litt lei? Kanskje det bare er Fox. Hun forteller meg at hun har funnet sitt kall i å handle med den slags trygghet at noen løser to pluss to - det er bare en presentasjon av fakta.
Fra vår korte tid sammen, samler jeg at Fox ikke er den typen person som skal fylle oppturer i samtale med småprater. Hun er ikke redd for å gå på sak, og det har hun heller ikke travelt med. Som hennes karakter i Uklippte perler, Fox har ingen betenkeligheter med å si nøyaktig hva hun mener, enten det kaller moteverdenen "pretensiøs" eller innrømmer at hun ble starstruck etter å ha kjørt inn i Jerry Springer på Cipriani.
Les nedenfor mens Fox diskuterer overgangen til Hollywood, jobber med Sandler og spiller "Staten Island Barbie" til Pete Davidsons Ken.
Med stil: Så, denne karakteren ble skrevet for deg. Føltes det som om du spilte en versjon av deg selv?
Julia Fox: Ja, som kanskje en yngre versjon av meg selv, som 2012 -versjonen av meg selv, noe som er fornuftig fordi filmen spilte i 2012. Men jeg tror også at Julia representerer en 20-årig jente fra New York-sterk, uavhengig, spenstig, lojal, og hun får jobben sin uansett omstendighetene.
2012 er en merkelig tid fordi det ikke føles som om det var veldig lenge siden, men når du ser på moten, føles det veldig datert. Er det noe motemessig du savner fra den tiden?
Jeg har gjort mange forskjellige ting. Jeg prøvde å finne ut hva min lidenskap var, men jeg satt ikke bare og ventet på en åpenbaring. Jeg ville bare prøve ting. Jeg likte [å designe], men det var ikke tilfredsstillende, vet du? Og jeg har gjort mange andre ting også, og jeg elsket det for øyeblikket, men da ble det litt kjedelig, og jeg trengte bare å finne den neste spenningen. Og jeg tror definitivt at skuespill, regi, produsering, skriving er akkurat der jeg vil være. Jeg vil være i Hollywood, og jeg vil lage filmer. Jeg har funnet mitt kall. Jeg tror jeg var ment å gjøre dette.
Når det gjelder din tidligere motelinje, Franziska Fox, har du personlig fortsatt forbindelse til den estetikken?
Ja, definitivt. Jeg liker cut-outs, jeg elsker strikkevarer. Jeg bare elsker ting som får deg til å føle deg bra. Jeg elsker å se sexy ut.
Jeg liker å være så opprørende som mulig. Jeg liker å skyve grensene, og så vil jeg ha et helt team med folk som sier: "Absolutt ikke, det kan du ikke ha på deg." Så jeg prøver å gå så vilt jeg kan, men noen ganger må jeg tone det ned.
En catsuit, en blondercatsuit, som stort sett er gjennomsiktig. De sa nei.
Så vi diskuterte bare hvordan du har jobbet på så mange forskjellige kreative områder. Du var også en billedkunstner. Hvordan sammenligner mote- og kunstverdenene seg med Hollywood? Føles det som en stor avgang?
Typisk, fordi jeg føler at mote og kunst er mye mer New York, og filmer og Hollywood er L.A.Og jeg føler at i L.A. er himmelen grensen, du vet, med filmer. Og jeg bare elsker historiefortelling og jeg elsker kino. Jeg vet ikke, jeg føler at kunstverdenen i New York er litt foreldet. Mote er litt pretensiøs. Mens jeg føler at filmer bare er morsomme. Det er bare mitt perspektiv, basert på mine erfaringer, åpenbart har alle forskjellige erfaringer.
Ja, definitivt. Og at jeg allerede hadde vært venner med regissørene og allerede kjente mange mennesker. Jeg følte bare at jeg laget en film med vennene mine.
Ikke egentlig. Som om han ikke er typen som skal være: "Dette er hva du må gjøre, slik gjør du det." Jeg ville liksom bare observere og se og lære, og jeg er ganske god til å absorbere informasjon, og jeg er ganske god på få øye på. Jeg er god under press, så det kom veldig naturlig. Han var tydeligvis en god mentor.
Ja, jeg mener det er som hvem som ikke er fan av Sandler? Eller selv om du sier at du ikke er det, er du fordi du vokste opp og så på ham. Så for meg har han alltid vært denne gudlignende figuren, som ikke engang en mann. Han er en myte, vet du? Og så for å møte ham og se hvilken fantastisk mann han er - en så fantastisk far og mann, skuespiller, en fantastisk venn og bare en fantastisk person.
Jeg blir egentlig ikke stresset lenger fordi jeg bare ikke tenker på det. Jeg kan bare ikke. Jeg er som: "Ikke tenk, bare gjør det." Jeg gjør bare det jeg skal gjøre.
Men når jeg blir stresset, pleier jeg å spise mye, og da vil jeg bare si: "Nei, jeg er ikke stresset", og jeg er 10 kilo tyngre enn jeg var for en uke siden. Men ja, jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg mediterte eller gjorde yoga eller noe, men nei, jeg sitter bare med det. Jeg sier alltid til meg selv: "Du vet, ingenting er permanent. Men jeg kan føle det akkurat nå, det er ikke slik jeg kommer til å føle det for alltid, og det vil gå over. "Og jeg føler at jeg har vært gjennom nok i livet mitt hvor det er som om jeg kunne komme over det, er jeg motstandsdyktig nok der jeg ikke blir så stresset eller engstelig som jeg pleide.
Noen ganger blir jeg nervøs [for] alle hatere og får negativitet kastet mot meg, noe jeg håper ikke skjer. Jeg har alltid hatt en tendens til å tiltrekke mange hatere av en eller annen grunn, men jeg har ikke gjort det på veldig lenge så jeg håper at folk bare skal være positive og glade for min del og ikke liker sjalu eller hva som helst.
Jeg har vært venner med Tommy Dorfman veldig lenge. Vi kjente hverandre da vi begge bare var ingen. [Laughs] De jobbet i en butikk og kontoret mitt var rett over gaten, og vi skulle spise lunsj av og til. Og så en dag var de bare superberømte, og jeg var som: "Herregud, hvordan skjedde det?" Det er vilt. Jeg er så stolt av dem... virkelig en engel. Og de sendte meg en tekstmelding og sa: "Jeg kan ikke tenke meg en bedre Staten Island Barbie enn deg." Og jeg var som, "Jeg vil ta det som det beste komplimentet noensinne - jeg er med!" Og ja, det var veldig gøy. Pete er søt.
Kjente du Pete allerede, siden han er en byunge også?
Nei. Staten Island er som en annen verden. Hvis du er fra Staten Island, er du som ikke fra New York, du er fra Staten Island.
Sannsynligvis forlovelsesringen min. Steinen er en Alexandrite, og den er en av de mest dyrebare, og den er veldig kul fordi den lyser forskjellige farger under forskjellige lys. Så som under kunstig lys er det mer lilla, under et svart lys er det varmrosa, utenfor er det som en blågrønn i dagslys. Jeg elsker det. Det er som om alle har en diamant. Jeg har hatt diamanter, så jeg ville ha noe super sjeldent.
Jeg liker mye skinn, svart skinn. Jeg liker en støvel med hæl. Litt på 90 -tallet, men ikke for mye der det er som ironisk. Det er bare chill. Jeg elsker trenchcoats i skinn... Jeg vil si [min stil er] ganske lett, avslappet. Som om jeg egentlig ikke går helt og greit, og jeg ikke er trendy. Jeg hopper ikke på trender og kjøper som den nye heten. Jeg er ganske komfortabel og liker bare å holde det enkelt.
Jeg delte rom med broren min i en veldig liten leilighet i byen. Det var forferdelig, men heldigvis var jeg aldri hjemme, jeg var alltid hjemme hos vennene mine. Det var en køyeseng. Jeg husker at taket var malt med skyer, det var veldig fint. Det er alt jeg husker. Bare en køyeseng og skyer.
Baz Luhrmann Romeo + Julie, Romy og Michele's High School Reunionog Charlie Kaufmans Tilpasning.
Vel, jeg møtte ham ikke, men da jeg så Jerry Springer på Cipriani, skremte jeg.
Jeg har så mange som jeg sitter på. Og jeg vil handle litt mer og lære. og så når jeg er trygg nok, kommer jeg definitivt til å få hjulene i bevegelse på dem og se hva jeg kan finne på.