Mote har alltid føltes som å opptre for meg – å få kanalisert noen andre ved å stikke ut, blande seg inn eller teleportere til forskjellige tidsepoker. Å være Holly Golightly eller Audrey Horne eller Wednesday Addams, selv for en dag. Det bærer den samme magien for meg som skuespillet gjør. Og i 2016, som føltes som året for verden faller fra hverandre (hvordan det gjør i filmer, bare det var ikke en film), ble mote og film gudelig for meg; de lot meg bli gjenfødt igjen og igjen.
RELATERT: Se 12 ikoniske bilder av Audrey Hepburn på hva som ville vært hennes 87-årsdag
Det har alltid vært en enorm trøst i å vite at hvis den virkelige verden ble for mye, hadde jeg skuespill – en egen verden hvor jeg ikke trengte å tenke eller føle noe personlig. På settet spilte det ingen rolle hva som skjedde med meg, og det var overraskende en lettelse. Jeg henvendte meg til det trygge rommet når jeg ikke ønsket å se nyhetene, eller høre hva som skjedde med jenter rundt om i verden, eller lese hva vår valgte president tvitret.
Blanchard inspirert av Gutter og dukker karakteren Miss Adelaides antrekk under sangen "Take Back Your Mink"
Kreditt: Courtesy Rowan Blanchard
Å omfavne mote og film var ikke å gi etter for det overfladiske; det var overlevelse. Når du er tenåring, føler du allerede at verden alltid tar slutt og deretter hellige s—, kanskje det faktisk er det. Jeg sier ikke at klær reddet meg fra den virkelige verden, men de ga i det minste en følelse av rask endring og fornyelse. Kanskje den endringen bringer håp, tårer, sinne, lykke... Som jente er jeg ikke sikker på at jeg tror så mye på selvtillit som jeg tror på skuespill selvsikker, og jeg tror personlig stil lever mellom de to. Mote er politisk, men det er også en rekke motsetninger.
Mote er mer metafor enn konkrethet, og det eneste jeg vil være sikker på akkurat nå er metafor. Jeg søker metaforer med klærne jeg har på meg, noen ganger for å representere ingenting, men mest for å representere noe i mellom. Mote er min måte å ta meg selv ut av et samfunn der menn dominerer. Jeg tar det som mitt verktøy, mitt valg, et tomt friskt rom som ikke er fylt, og mitt forsøk på å fylle det.
For flere historier som dette, hent Med stilmars-utgaven, på aviskiosker og tilgjengelig for digital nedlasting feb. 10.