Det er denne tingen i konkurransesvømming som kalles et slep, som gjør at svømmere kan dras gjennom vannet med hurtigere hastigheter enn de som muligens oppnås på egen hånd. Den biomekaniske teorien bak er at når kroppen blir akkulturert når den skjærer gjennom vannet med så høy hastighet, vil den kunne oppnå det ytelsesnivået uten hjelp.
Jeg sier ikke at TV er et kulturelt drag. Faktisk er TV på noen måter mer et anker enn et slep, som tynger og holder igjen mye kulturell og politisk diskurs. Men det er kanskje ikke tilfelle med presidentpolitikk. Man trenger bare å se på Dennis Haybert som president David Palmer i showet 24, som foregikk Barack Obama'S valg om tre år, for å se hvordan et populært TV -program kan akkulturere et massivt publikum til å se et svart ansikt i Det hvite hus og hvordan det ikke lenger virket å velge en svart president når det konseptuelle Rubicon har blitt krysset utenkelig.
Hillary Clinton har eksistert en stund nå. Mens Obama tilsynelatende kom ut av ingensteds for å vinne valget i 2004 på håp, var Clinton den antatte nominerte han slo. Nå kommer hun nesten helt sikkert til å løpe i 2016. Det vil være god tid for undersøkere og ekspert til å vurdere om sannsynligheten for at hun blir valgt. Men kanskje den mest lett observerbare kanarifuglen i gruven er fjernsyn. Og TV er absolutt på Hillarys side.
RELATERT: Hva skjedde når Korthus's First Lady møtte Obamas?
Fra First Lady til New York State Senator, presidentkandidat, statssekretær og nå kandidat, igjen, har Clinton tilbudt forfatterrom rikelig med materiale for å krønike. Så det er ingen overraskelse at på en rekke forestillinger har kvinner som ikke har noen liten likhet med Clinton dukket opp på alle nivåer i regjeringen. Jeg tenker hovedsakelig her på Tea Leoni som utenriksminister Elizabeth McCord Fru sekretær, Robin Wright som First Lady Underwood (slått USAs ambassadør i USA) på Korthus, og Katherine Heigl som rådgiver for presidenten i saker om nasjonal sikkerhet Charleston Tucker på NBC's tøffe Tingenes tilstand. (Presidenten, forresten, er svart og kvinne, så det er 2020!) Så er det også Carrie Matheson (Claire Danes) på Hjemland men som sjef for Islamabad -byrået i CIA er hun mer operativ enn Clinton noen gang var.
Ingen av disse kvinnene er helt ute og ut heltinner. Noen, som Mrs. Underwood, kan være ondt. Andre, som Carrie Matheson, sliter absolutt med sine egne problemer. Men hver plante et frø i hodene til seerne, at en kvinne dessverre foreløpig kan blond og hvit være en sterk og effektiv leder. (Selvfølgelig er det også afroamerikanske dameblødere Kerry Washington og Viola Davis, men foreløpig ingen kvinnelige svarte kandidater til Det hvite hus.) Sikrer dette at det blir en ny Clinton i det ovale kontoret? Langt fra det, men indikerer det at ideen ikke er så langt hentede millioner at amerikanerne ikke vil stille inn hver uke for å spore fremdriften til en håndfull kvasi-Hillarys mens de styrer sølvverdenen skjerm.
FOTO: Se Claire Danes 10 beste røde tepper