Visste du at det er en klasse om James Bond? Det gjorde jeg heller ikke før jeg tilbrakte andre semester av ungdomsåret i utlandet i England ved Syracuse University London campus sitter i "James Bond and British Masculinity." Med den nyeste Bond-filmen på kino i dag, nov. 6 (den 24. i serien), føler jeg at jeg er nostalgisk for klassen, men også spent på å se hva Spekter har i vente for en av mine favorittkarakterer.
Det 15-ukers kurset ble satt opp slik at vi skulle møtes to ganger i uken: en gang tirsdag kveld for filmvisning og nok en gang fredag morgen for oppfølgingsdiskusjon. Inntil da hadde jeg aldri sett en Bond-film; så når jeg sier at alt jeg visste om James Bond var navnet hans, mener jeg det. Vi så 12 filmer i løpet av semesteret. Det burde være unødvendig å si at jeg vet mye mer om James Bond enn jeg noen gang trodde jeg skulle.
RELATERT: Se Daniel Craig forsøke å leie en bil som James Bond
Forfatteren av James Bond-serien, Ian Fleming, oppkalte den berømte karakteren etter en karibisk fuglekikker. Vel, teknisk sett var denne fuglekikkeren en ornitolog som skrev
Fleming hadde mye innflytelse i de tidlige Bond-filmene, men han tapte når det kom til å velge hvem som skulle spille spionen på skjermen. skotsk skuespiller Sean Connery tok rollen til tross for at han ikke kom på Flemings egen lange liste over skuespillere han ønsket å portrettere karakteren hans. Forfatteren skal en gang ha kalt Connery en "overutviklet stuntmann." Men skuespilleren var brun, brysk og muskuløs – slik produksjonsselskapet forestilte seg at Bond ville være – og publikum (og jeg!) falt forelsket. Connerys opptreden vant til slutt Fleming over, til det punktet at forfatteren la til en skotsk aner til Bonds avstamning i senere bøker.
RELATERT: Daniel Craig snakker Spekter og hans fremtid som damemann
Mens Connery's Bond var kjent for sin over tegneserieaktige sjarm, Daniel Craigsin tolkning gjenspeiler Flemings mye mørkere litterære modell nærmest. I Craigs første opptreden som Bond i 2006 Casino Royale, dreper han to menn med bare hender og tøffer et glass Scotch mens han skifter ut blodgjennomvåte klær. Før dette hadde filmkarakteren blitt tonet ned for å lage en mer relaterbar versjon av spionen. I boken er Bond en borderline alkoholiker og lider faktisk av bakrus. I filmene kan han ned noen få rystede martinier, sparke litt i ræva og våkne opp neste morgen klar i hodet nok til å gjøre det igjen. Til og med volden i romanene ble putret ned til knyttnevekamp og noen fjerne skudd i filmene. Ingenting i nærheten av mørket som ser ut til å bo i Craigs Bond. Jeg vedder på at Ian Fleming aldri forestilte seg at hans gjennomsnittlige Joe skulle vise seg å bli ganske så ekstraordinær.