I denne ukentlige funksjonen deler InStyles motenyhetsdirektør Eric Wilson sitt favorittmoteøyeblikk i uken, og forklarer hvordan det kan forme stiler som kommer. Se etter det på Hva er akkurat nå hver fredag.
Oppdatert 12. juni 2015 kl. 18.00
Øyeblikket: Motedesignere er konkurransedyktige. Det samme er motehovedsteder.
Så lenge redaktører og forhandlere har reist verden rundt på jakt etter flotte rullebaneshow, har byer jockey for å tiltrekke dem. Selv New York, London, Milano og Paris, de dominerende moteukene de siste fire tiårene, kjemper fortsatt om overherredømme (New York gjenoppliver et dedikert herrearrangement i juli, og prøver å ta igjen Londons travle vise frem). Og det er dusinvis av andre byer som arrangerer moteuker rundt om i verden, i Berlin, Moskva, Seoul, Tokyo, og stort sett alle andre steder hvor folk bruker klær.
Spredningen av disse hendelsene er også det usannsynlige temaet for en utstilling kalt "Global Fashion Capitals" som åpnet denne måneden på museet på FIT, og viser noen få designere fra hver av 16 byer. For omtrent et tiår siden nådde fremveksten av disse hendelsene et vippepunkt da det ble mulig at det på en gitt dag i året skjedde et moteshow et eller annet sted i verden. Dette var delvis drevet av anerkjennelsen av hundrevis av byer som rullebanene trekker internasjonal presse og skape et bilde av et kreativt miljø, men selv om mange har prøvd, har få klart å bli ekte utfordrere.
RELATERT: Hva skal til for å være en stilpåvirker?
Som et resultat, "Globale motehovedsteder” er like mye av et kart over hvor mote har blitt skapt, som det er en tidslinje for når byer har holdt seg. Antwerpen, for eksempel, har lenge hatt en blomstrende motescene, men dens innflytelse ble mer kjent i slutten av 1980-tallet, og er representert i utstillingen av tre av dens største eksportvarer, Martin Margiela (avbildet, øverst til venstre), Ann Demeulemeester og Walter Van Beirendonck (avbildet, øverst til høyre). Fremveksten av japanske designere, Yohji Yamamoto (avbildet, under til venstre), Issey Miyake og Rei Kawakubo fra Comme des Garcons, gikk foran belgierne med noen år. På 1990-tallet var det mer interesse for brasilianske designere som Alexandre Herchovitch (avbildet, under til høyre), og de siste årene har de fra Beijing og Seoul vært mer i det globale søkelyset.
Kreditt: Courtesy The Museum at FIT
Men når man går gjennom utstillingen, blir det også tydelig hvor mye regionale grenser har visket ut når det kommer til high fashion. Noe av grunnen er at mange av de internasjonale designerne fortsatt kommer til Paris eller New York for å vise kolleksjonene sine, og en annen faktoren er at motehovedsteder allerede er globale smeltedigler av designere som, la oss ikke glemme, sannsynligvis ble født et sted ellers. (Saint Laurent ble født i Algerie, Balenciaga var fra Spania.)
RELATERT: Den neste generasjonen av motestjerner bøyer kjønnsregler
Hvorfor det er en Wow: Hovedspørsmålet som reises av "Global Fashion Capitals" er om andre byer har en sjanse til en dag å erstatte Paris eller New York når det gjelder viktighet. Svaret har like mye å gjøre med hjemmelaget talent og aggressiv markedsføring som det gjør med nærhet til flotte designskoler, produksjon og media.
Teknologi har gjort det mulig for designere å lage produkter i verdensklasse fra hvor som helst på planeten, og også bli hørt av forbrukere overalt. Men som et resultat har plasseringen av show faktisk blitt mindre viktig for deres suksess, og det samme har showene selv. Dessuten kan det ta flere tiår å skape en annen motehovedstad med utholdenhet, og vil moteuker i det hele tatt ha betydning?
Lære mer: Bla gjennom noen av lookene fra "Global Fashion Capitals," på museet på FIT gjennom nov. 14.
BILDER: Se 12 sjeldne bilder av Audrey Hepburn