Som mange 90-tallsbarn brukte jeg ganske mange sene kvelder på å skremme meg selv med historier fra R.L. Stine's Gåsehud bøker. Full avsløring: det tok meg pinlig lang tid å gjenvinne motet til å gå ned til det lavere nivået av foreldrenes hus etter å ha lest seriens andre episode, Hold deg utenfor kjelleren. Blink et tiår frem til jobbjakten min etter college, da mitt 21 år gamle jeg - fortsatt en ivrig leser, selv om min smak i bøker hadde utviklet seg utover YA-seksjonen – begynte å lete etter en publiseringsjobb i Manhattan. Jeg takket ja til en praksisplass hos Parachute Press, et "liten boutique-forlag", og dukket opp på min første arbeidsdag usikker på hva jeg kunne forvente. Alle forventninger ble overgått da jeg ble møtt med endeløse hyller av Gåsehud bøker og varer og en introduksjon til en av selskapets grunnleggere, Jane Stine, som ga meg en oversikt over driften. "Min mann Bob er veldig aktiv med den nye generasjonen lesere," forklarte hun.
«Bob», som det viste seg, var en forkortelse for Robert Lawrence Stine, a.k.a. R.L. Stine, selveste Stephen King av barnelitteratur. Ja, jeg sto på kontoret og var ansvarlig for å holde de karakterene jeg vokste opp med i live i dag. Parachute håndterte produksjonen og lisensieringen for mange serier rettet mot barn og voksne, inkludert
Gåsehud, Fear Street, og For det meste spøkelsesaktig. Jobben min var å jobbe med redaksjonen og markedsavdelingen for å behandle papirarbeid knyttet til opptrykk og gjøre research for nye prosjekter. Jeg brukte sommeren på å gjøre nettopp det, men også til å suge til meg historier om hvordan de originale historiene ble utviklet og observere hvordan Stines mesterlig skapte en verden der det er spennende å være redd og enda mer spennende å gå seg vill i en god lese. Ja, det å jobbe med dette lille, praktiske teamet ga meg et lynkurs i hvordan bøker skrives ut, men hva Jeg tok virkelig vekk fra opplevelsen var hvordan Stine gjorde sin lidenskap for historiefortelling til en blomstrende karriere. År senere så jeg den lidenskapen i spill igjen da Stine (som tydeligvis har et par ting som holder seg timeplan opptatt) gikk med på å besøke ungdomsskolen som min nå mann jobbet for på det tidspunktet.Da jeg hørte at filmatiseringen av den elskede serien (på kino nå, med hovedrollen Jack Black, ikke desto mindre) toppet billettkontoret under åpningshelgen, det ga meg et alvorlig tilfelle av nostalgi, ikke bare for å ha lest serien som min generasjon vokste opp med, men for sommeren brukte jeg på å gjenoppleve magien til dem bøker.