"Herregud!" Elizabeth Olsen sukker for seg selv – på en opprørt, dette-er-det-siste-jeg-trenger-i dag på en måte – i den andre enden av telefonsamtalen vår. Hun har bare 27 minutter på seg til å gjøre dette intervjuet i lunsjpausen, forklarer hun, og vannflasken rullet akkurat under en bil. Nå prøver hun å fange den.

Klokken tikker - ned til 26 minutter, deretter til 25 - men jeg er ikke så opprørt. Det er et relaterbart øyeblikk, og det er liksom Olsens generelle stemning. På settet til Med stilsin fotoseanse minnet hun meg litt om den jenta fra videregående - hun som var kul, men fortsatt venn med alle. Et øyeblikk kan du glemme at skuespillerinnen er i slekt med megakjente tvillinger, eller stjerner i Marvel-filmer (pluss en kommende WandaVision TV-program), eller er en utøvende produsent på Facebook Watch-serien hennes, Kondolerer, der hun også spiller hovedrollen.

Den siste kreditten er grunnen til at vi snakker. Jeg brukte nylig timer på å hulke inn i telefonen min mens jeg så nesten to sesonger av Olsen som Leigh, en ung kvinne som opplever mange stadier av sorg etter ektemannens død. Det er ikke akkurat et letthjertet show, men det er noen morsomme øyeblikk og kompliserte (men likevel svært spennende) kjærlighetshistorier.

"Vi ønsket virkelig å fokusere på de minste øyeblikkene i sesong én," forklarer Olsen, og får meg til å huske hvordan Leigh slet med å komme tilbake til jobben sin eller feire bursdagen sin. "Men i sesong to ønsket vi at Leigh skulle starte et annet sted. Det jeg virkelig ønsket å jobbe med Kit [Steinkellner, seriens forfatter og skaper], var denne følelsen av fremdrift og fremdrift. Vi prøver å ta større risiko og gjøre større feil."

Som en som er helt med på showet - som for tiden er på sesong to; en ny episode slippes hver tirsdag — jeg kan trygt si at det er mange gispverdige øyeblikk. Risikoer og feil, spesielt på Leighs side, er rikelig.

Det som imidlertid ikke var en feil, var å få Olsen til å jobbe bak kameraet på serien, ikke bare foran. Under samtalen vår snakker hun lenge om opplevelsen – hvor mye hun liker å være en del av den kreative prosessen, fra første utkast til siste kutt; hvordan hun endelig er selvsikker nok til å gi ærlige meninger; hvordan hun føler at hun tilfører verdi. Folk vil nok synes dette er kjedelig, sier hun til meg, men det er fint å høre hvor dedikert og lidenskapelig stjernen er.

"Det er utmattende og du får ikke helger," legger hun til, og går over timeplanen hennes, som varer i 10 måneder (i motsetning til de fire det tar å filme). "Det er ikke bare å huske linjer eller å studere karakteren din. Du prøver å sørge for at visse konturer høres bra ut i tre episoder fra nå, eller at utkast ser bra ut, eller redigeringer. Du gir notater om det. Det er en mye travlere opplevelse enn å bare bli skuespiller, men det er virkelig tilfredsstillende."

«Jeg ser mye på sport, fordi det er høst og sport er alltid på», sier hun og sjokkerer meg etter at jeg har spurt hvilke programmer hun liker. Likevel liker Olsen en god binge. «Jeg har sett på Sopranos, men jeg måtte ta en pause fordi det ga meg mareritt. Og jeg slukte Å drepe Eva og Loppesekk. jeg elsket Game of Thrones og jeg er trist at den er borte."

Hun spør så om jeg noen gang har hørt om Riverdale (jeg har), og avslører at hun på en eller annen måte nettopp fant ut at den eksisterte.

"Jeg har aldri sett det, jeg vet bare at det er en ting. Og tilsynelatende er det en veldig stor ting også."

"Kjoler får meg til å føle meg litt morsom. Jeg prøver å bli mer trygg på min feminine side," forteller hun meg. "Jeg liker at alt skal føles veldig enkelt og komfortabelt. Ikke noe masete. Jeg liker ikke kroppsbevisste klær."

Antrekket hun har på seg under samtalen vår - "oversize svarte bomullsbukser, en svart knapp og flate" - er det hun anser som drømmeutseendet hennes.

«Jeg føler meg veldig komfortabel, men jeg ser ikke slurvete ut. Jeg ser ut som jeg har et synspunkt og en mening."

Med bare noen få minutter igjen å snakke spør jeg Olsen, som fylte 30 år i år, hva hun har lært etter hvert som hun blir eldre.

"Jeg tror jeg alltid prøvde å distrahere meg selv fra å være stille," sier hun og reflekterer over hennes yngre år. "Jeg føler at jeg brydde meg om selvforbedring på videregående, og så, på college, prøvde jeg å få for mange ting gjort og ikke være så tilstede som jeg tror jeg kunne ha vært." 

På det ironiske notatet er intervjutiden ute. Olsen må skynde seg tilbake for å filme...noe. Dessverre kan hun ikke si hva.

«Jeg er så lei meg for at jeg forbannet en gjeng i begynnelsen av samtalen vår», slår hun ut like før hun legger på, og forklarer hele vannflaske-situasjonen på nytt. Jeg forteller henne at hun ikke skal bekymre seg – det har skjedd oss ​​alle – og at jeg håper dagen hennes blir mindre travel.

Fotografier av Emma Anderson, assistert av Katie Tucker og Jeremy Gould. Stylet av Laurel Pantin. Hår av Mark Townsend. Sminke av Gita Bass. Kunstretning og produksjon av Erin Glover og Kelly Chiello.