Danielle Brooks & Dascha Polanco vil ha bedre klær i store størrelser

Dascha Polanco og Danielle Brooks har mye til felles. De fant begge stjernen etter å ha blitt kastet inn i Netflix Oransje er den nye sort -Polanco spiller Dayanara Diaz, den tidligere stille, gravide innsatte-drepte heroinmisbrukeren, og Brooks spiller Tasha “Taystee” Jefferson, det tidligere muntre komiske lettelsen som ble døddøyd fengselsopprør leder. Ikke overraskende er karakterene deres blant de mest populære i showet.

Polanco og Brooks er også fargerike kvinner i større størrelse, og navigerer i en verden av størrelse-uvennlige utstillingslokaler, rullebaner og røde tepper. Med stil tok paret sammen for å diskutere hvordan det er å kle seg til rampelyset når du ikke passer til den typiske kjendisformen. Les deres åpenhjertige samtale - om alt fra prøvestørrelser, til boob -tape, til skjæringspunktet mellom rase og størrelse - nedenfor.

Dascha Polanco: Jeg visste aldri at størrelser eksisterte utover en 10, kanskje en sekser, når det gjaldt high fashion. Ved å gå til beslag eller utstillinger var alt de hadde en [størrelse] null og to. Jeg har alltid sagt at jeg ikke forstår prøvestørrelsen. Prøvestørrelsen skal være prøven av hver størrelse, ikke en prøve av en størrelse. Det var ikke fornuftig for meg.

Danielle Brooks: Erfaringene jeg har hatt har alltid latt meg føle at jeg var ute av boksen, som om jeg var et problem... utvalgsstørrelse har alltid vært en to eller en fire. Det har aldri vært min størrelse, så alt [jeg har på meg for røde løper -arrangementer] har alltid måttet være tilpasset. Jeg forstår bare ikke hvorfor disse store designerne ikke vil designe for pluss-størrelse. Eller de får det til å virke som om det er så vanskelig å designe for alle som er over en størrelse seks. Det slår meg i tankene. [Det er] så mye penger å tjene i bransjen, men de bryr seg ikke. Det er markedet de bare bestemmer seg for å ignorere. Klær er et slikt uttrykk for hvem vi er, og det er skummelt når bransjen bare gir deg så mange alternativer for hvordan du kan uttrykke hvordan du føler. Det synes jeg bare er urettferdig.

DP: Designere forteller deg aldri at de ikke vil jobbe med deg basert på størrelsen din.

DB: Nøyaktig.

DP: [De sier] "Vi elsker henne, men du vet, ikke nå." Vet du hvor effektfullt det ville være å se noen som ikke er din typiske prøvestørrelse på det teppet? Vet du hvor viktig det er?

RELATERT: Slik er det å være pluss-størrelse og jobbe mote

DB: Og de gir oss denne run-around når det gjelder å designe... Jeg bruker en 14/16. [Designere] vil gi stylisten min en 10/12. Jeg får ikke plass til en 10/12. Det er deres måte å si: "Vi kommer ikke til å kle deg. Vi gir deg det vi har, men vi kommer ikke til å kaste bort tiden vår med å kle deg. "Og det er like ille. For når du tar på deg den kjolen og den ikke passer, får du deg til å føle deg veldig dårlig om deg selv.

DP: [Christian] Siriano, Michael Costello - de vil kle deg med det du trenger. Jay Godfrey også. Det får deg til å føle deg så inkludert, kontra at folk bare sender deg en skjorte i størrelse to [og sier]: "Vi skal få den til å passe."

DB: Jeg føler at jeg egentlig ikke liker mote, for å være ærlig. Jeg liker stil, og jeg tror det er det som har vært min frelsende nåde. Hvis jeg ble fanget opp av mote - hva noen sa til meg at jeg skulle ha på meg, hvilke designere jeg skulle ha på meg - ville jeg vært på gulvet i tårer, virkelig på et depressivt sted. Men det faktum at jeg bestemte meg for å fokusere på stil, som er noe som virkelig er skapt av hvordan du føler deg, din ånd, det som får deg til å føle deg bra, som virkelig har tjent meg godt. Og det var kanskje ikke alle disse store designerne jeg trodde, da jeg først kom inn i denne virksomheten, ville jeg ha det, det er OK. Jeg bryr meg ikke om en skjorte koster meg $ 60. Hvis den skjorten ser bra ut på meg, og den får meg til å føle meg varm og sexy, eller hva som helst, så skal jeg bruke den i stedet for å fokusere på denne $ 600 -skjorten som jeg ikke engang kan knappe ved brystet.

DP: Jeg har alltid kledd meg etter humøret mitt. Og jeg kan rocke en skjorte som er en dollar. I [Washington] Heights har de disse små butikkene, og de har disse små skjorter for en dollar. Jeg kunne rocke den dollar -skjorten med en jeans på 50 dollar, og se ut som om jeg er en milliard dollar. Jeg føler meg bra i det, og føler meg trygg på det, og føler at jeg ikke liker ingenting, men jeg føler meg vakker. Jeg føler at jeg går min egen rullebane. [Designerklær] definerer meg ikke. De får meg ikke til å elske meg selv mer. Faktisk gjør [de] det motsatte.

DB: Nøyaktig. Jeg elsker å ha på ting som verden forteller meg at jeg ikke skal ha på meg. Det begeistrer meg. Jeg hadde på meg Marc Bouwer til SAG Awards i år, jeg måtte ha på meg denne virkelig lave kjolen. Hele kjolen var ombre fra rød til svart, og da måtte jeg ha på meg en kjole med lav snitt der boobiene, de kommer litt ut. Som om du ikke vet om jeg har en BH på eller ikke. Det var gøy for meg, for jeg fikk aldri bruke kjoler med lave snitt fordi jeg har større jenter. Marc lagde faktisk en skreddersydd bh for meg, som bare fikk meg til å føle meg så inkludert, og den fikk meg til å føle meg så vakker. Jeg elsker å ha det gøy å ha på seg ting som verden sier at større jenter ikke skal ha på seg.

DP: En gang hadde jeg på meg denne kjolen - og jeg må [vanligvis] tape opp brystene mine - men jeg ville ikke teipe brystene mine. Jeg var varm. Tapen de kjøpte var ikke riktig tape, og den fungerte ikke. Så jeg var som, vet du hva? Fuck it, I'm a rock my the boobs just like this. Og noen ganger vil folk at du skal ha Spanx, men noen ganger vil jeg ikke ha noe under. Jeg vil ikke være gassete resten av natten.

DB: Da jeg først kom inn på alle disse små moteshowene og gikk til disse teppene, følte jeg så stort press på å finne toppdesignerne. Jeg ønsket å bære alle disse toppdesignerne så dårlig fordi jeg trodde at det ville hjelpe karrieren min. Jeg trodde at de ville sette meg i en bestemt kategori. Men jeg innså at det ikke har noe med ingenting å gjøre. Hvis du er talentfull, kommer du alltid til å være talentfull, og det du har på deg kommer ikke til å gjøre eller ødelegge hvem du er. Det tror jeg virkelig på.

DP: [Luksus] -merker kler meg ikke. De forverrer min egen kjærlighet. De forverres hvor trygg jeg føler meg, så vet du hva? Ta langfingeren opp, så skal jeg si at jeg skal gå til Fashion Nova. [Klærne] kan koste $ 20, men de sitter bra, de føles bra. De får meg til å føle meg, ja gynger disse leggings.

Dascha Polanco iført smykker fra Forevermark Diamonds.

Jeff Kravitz/Getty

DB: Hvis [merker] bare fant meg og deg-kvinner i to forskjellige størrelser, to forskjellige former, som har slagkraft-ville jentene i pluss størrelse blitt gale.

DP: Det er ikke bare det. Vet du hva annet jeg la merke til? At du må være en hvit kvinne først, for å være kledd av et merke, enten du er en prøvestørrelse eller en pluss-størrelse. Det er et annet problem jeg har. OK, ja, du har kvinner i pluss størrelse, men det må være en hvit kvinne først. Det kan ikke være en kvinne i farge som er pluss-størrelse, det kan ikke være en karibisk jente som er i størrelse 10. Det skjønner jeg ikke. Det gjør meg gal.

DB: Når jeg snakker som en afroamerikansk kvinne, hører jeg deg, Dascha. Jeg så ikke mange store kvinner, om noen, som skulle komme i søkelyset på den måten. Som afroamerikanske kvinner hadde vi Naomi Campbells, vi hadde Tyras, vi hadde Beverly Johnson, men for meg var det et veldig spesifikt utseende. Men for å virkelig se en mørkhudet kvinne pryde en rullebane, tror jeg bare blir en veldig ny ting. Jeg har akkurat nå fått se noen som Alex Wek - noen med så rik melanin - var ganske utrolig for meg. Hvis vi bare kunne få en pluss-størrelse versjon av en Alex Wek på flere rullebaner.

DP: Det endrer seg, jeg tror det definitivt endrer seg. Jeg tror at det er mer eksponering, det er mer definitivt. Men jeg tror ikke det er der det skal være. Jeg fortsetter å fortelle folk: dette er et pågående arbeid.

Denne samtalen har blitt redigert og kondensert for klarhet.