I 1970 var den berømte motespaltist og redaktør Diana Vreeland den første personen som virkelig forsto betydningen av kjoledesignene som ble brakt til henne av Diane von Furstenberg, da en ung prinsesse nylig ankom New York City. "Jeg synes klærne dine er helt knusende," sa Vreeland til henne, selv om det ville ta fire år til før von Furstenberg ville slå på designet som ville gjøre henne til et kjent navn, praktisk talt over natten.
Det var Vreelands oppmuntring som von Furstenberg siterer som "det viktigste som skjedde i karrieren min," sa hun. Og det er et påtegningsbrev fra Vreeland som åpner "Journey of a Dress,” en like deler moteutstilling og kraftig merkevareerklæring som von Furstenberg nå viser i Los Angeles. Kjolen det er snakk om er selvfølgelig omslagskjolen, en enkel design av printet jersey som lukkes som en badekåpe og knytes i midjen, som von Furstenberg laget da hun var 26.
Omslagskjolen fyller 40 år i år, og er i likhet med sin designer et moteikon. Sosiologer diskuterer det som et symbol på kvinners frigjøring. Omtrent 10 millioner av kjolene er solgt. De har definert en æra i filmer, fra
Drosjesjåfør (båret av Cybill Shepherd, i 1976) til American Hustle (slitt av Amy Adams, i 2013). Og likevel har von Furstenberg – inntil planene for utstillingen ble diskutert – av og til mislikt suksessen."Jeg tok det alltid for gitt," sa hun på en forhåndsvisning fredag. – Jeg gjør andre ting også.
Med jubileet, og opprettelsen av utstillingen (inkludert mer enn 200 versjoner av omslagskjoler) "innså jeg virkningen," sa hun. «Jeg skapte den, men så hadde den et eget liv. Det ga meg min frihet, men det ga også frihet og lykke til mange andre kvinner.» (Utstillingen åpner jan. 11 ved Wilshire May Company Building på 6067 Wilshire Boulevard i Los Angeles.)
"Journey of a Dress" forteller den historien og mer, med et utstillingsdesign av Bill Katz og produksjonsdesign av Stefan Beckman (som lager forseggjorte rullebanesett for Marc Jacobs). Et åpningsgalleri og en candy-rosa entré inkluderer portretter av von Furstenberg av Andy Warhol, Chuck Close og Francesco Clemente, samt et nytt verk av Dustin Yellin som viser deler av en kjole innebygd i lag av glass, «som en tilsynekomst som flyter, liksom tidløs og romløs, som eksisterer uten en fortid eller en fremtid», som Yellin sa på åpning.
"Tidløs" er inntrykket du får av å se de originale omslagskjolene sammen med mer moderne stykker, samlet her i ett stort rom, montert i grupper på diamantformede piedestaler mot et levende gulv-til-tak-bakgrunn av von Furstenbergs mest kjente trykk (blått slangeskinn, røde leopardflekker, signaturen hennes forvandlet til graffiti). Kjolene, inkludert en original svart-hvitt leopard-print-omslag skåret rett over kneet, så like kraftige og selvsikre ut i dag som de ville ha i 1974, noe som minnet von Furstenberg om den første meldingen hun skapte for å promotere dem: «Føl deg som en kvinne, bruk en kjole!"
"Kjolen, trykkene, det jeg sa - og meg - har holdt seg fast hele denne tiden," sa hun, "og alle er fortsatt relevante."
[action_no_link text="Klikk gjennom galleriet for å gå inn i utstillingen nå."]
[wrn_button url=" https://www.instyle.com/instyle/package/general/photos/0,,20689921_20774773_30081659,00.html" text="Forhåndsvis showet" title="Forhåndsvis showet"]
MER:Stjerner i DVFVon Furstenberg feirer kvinner på DVF AwardsInside DVFs Overtakelse av Med stilsin Facebook
"Dette er 40-årsjubileet for omslagskjolen, den eneste tingen jeg skylder alt," sa von Furstenberg. «Hun betalte for alle regningene mine, og faktisk, på fransk, kaller vi omslagskjolen «robe porte-feuille», som betyr «lommebok». Den betalte for alt. Det betalte for mine barns utdanning. Det betalte for friheten min. Det ga meg min berømmelse og det ga meg den amerikanske drømmen.»
«Jeg ville ha en omslagskjolehær, akkurat som Qin-hæren av terrakottakrigere. Jeg elsker ideen om kvinnekrigeren, og det ser du også i utstillingsdukkenes positur. Det er sterkt. Styrke var det viktigste for meg. Det er det jeg liker å få ut av kvinner.»
«Omslagskjolen er populærkultur. Jeg har egentlig aldri prøvd med denne kjolen for å gjøre en moteerklæring, men denne kjolen er nå snakket om i sosiologitimer. Det er assosiert med frigjøring.»
«Tillit er så viktig. Nå har jeg startet en ny periode i selskapet mitt som handler om arven. Med denne utstillingen håper jeg tydeligvis at jeg legger igjen en arv, og arven handler virkelig om å feire frihet, styrke kvinner og selge selvtillit. Det er hva jeg gjør. Jeg selger selvtillit. Og noen ganger gir jeg det bort. Du trenger ikke alltid å betale for det."
"Du vet, det er jobben min - det er hva det er. Det er derfor jeg liker Chuck Close her i fronten av showet, spesielt her i Hollywood, hvor alle er så ferdige og omgjort. Det er som "Wow, det er så dristig og sterkt." På det bildet fikk jeg ansiktet mitt slått ned i en skiulykke.»
«Da jeg først kom til New York, hvor enn jeg skulle dra – og jeg dro mye ut – var Andy Warhol der. Sannheten er at Andy var veldig sjenert og Andy var en voyeur. Han hadde båndopptakeren og kameraet sitt, og han ville fotografere deg. Men han var en så stor kunstner og en så visjonær. Han gjorde alt før noen – realityprogrammet, ikonet, merkevarebyggingen. Jeg kan bare forestille meg hva Andy ville ha gjort med Instagram og Facebook. Han ville blitt gal.»