Selv om vi uten tvil har gjort fremskritt når det gjelder inkludering i Hollywood (lykke til med å prøve å rollebesetning Scarlett Johansson som transseksuell mann og/eller asiatisk cyborg i 2019), er det neppe gullstjerner over hele verden borde.
Senest ble Bryan Cranston (han var med i det programmet om meth, husker du?) kalt ut for sin skildring av en kvadriplegisk mann i kommende drama Oppsiden (en nyinnspilling av Frankrikes The Intouchables). Cranston spilte mot Kevin Hart (så allerede ett slag på "er dette problematisk?"-skalaen) Yahoo Movies Storbritannia at han var «veldig klar over at en arbeidsfør person sitter i rullestol» under filmingen. Skulle rollen kanskje gått til noen som faktisk sitter i rullestol? Vel, den Breaking Bad alun vil gjerne overlate den avgjørelsen til studioene.
Kreditt: The Weinstein Company
"Den virkelige forretningsdynamikken i det er studioenes valg for å prøve å se om de kan gjøre en investering i en film som kan gi avkastning, så det var ikke en del av min beslutning å lage," sa han og la merke til, "Men jeg tror det påpeker mangelen på mangfold hos funksjonshemmede skuespillere og mangelen på muligheter for å bli ansett for å spille hovedrollen i en film som dette."
Cranston gjør et rettferdig poeng, men et som er litt overraskende med tanke på forholdet hans til Bads RJ Mitte, som spilte skuespillerens sønn i fem år. Mitte har cerebral parese, og er en av få fungerende skuespillere som lider av lidelsen. Hvor Dårlig var progressiv i å kaste en skuespiller som faktisk delte lidelsen til karakteren hans, spør Cranston: "Er det noen skuespillere som har nådd noen form for stjernestatus for å kunne bli vurdert? Jeg tror ved å ikke komme med et svar på det er svaret på det. Det er mangel på muligheter for skuespillere med funksjonshemming.»
Kreditt: Kevin Winter/Getty Images
RELATERT: Jennifer Garner og Bryan Cranston tok et intimitetskurs sammen
Twitter var enig i at den statusdrevne casting-prosessen var en del av problemet, og gir lite rom for vanskeligstilte mindre kjente å bryte seg inn i bransjen.
Likevel holdt mange fast på sin overbevisning om at det er en skuespillers oppgave å være en de ikke er, og at samtalen om inkludering har gått et skritt for langt.