Hvert produkt vi har er uavhengig valgt og vurdert av redaksjonen vår. Hvis du foretar et kjøp ved å bruke lenkene som er inkludert, kan vi tjene provisjon.
Jeg fikk mitt første par Ugg-støvler den julen jeg gikk i åttende klasse, rundt 2008. Det var en uskarp tid der de blendede Ed Hardy-skjortene og Hollister-denim-miniene regjerte, og uten tvil var Uggs toppen av fottøyet på ungdomsskolen min.
Selv ettersom samlingen min med Ugg-støvler ble utvidet, ble mitt første par – de Klassiske korte støvler i deres klassiske kastanjefarge – Hadde en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg hadde på meg dem: Jeg brukte dem med leggings. Jeg brukte dem med skinny jeans. Jeg brukte dem på bassengdekket på svømmemøter. Jeg brukte dem hvor som helst og overalt.
Men så forsvant min kjærlighet til Uggs, og jeg byttet dem ut med aktuelle trender, som Dok Martens, ridestøvler og enkelheten til en skarp hvit joggesko. Noen av Ugg-støvlene mine møtte skjebnen sin på Buffalo Exchange i løpet av denne tiden, men jeg holdt på det første paret. I årevis nøt de pensjonisttilværelsen i skapet i mitt barndomshjem. Og så kom 2020.
Da det ble en greie å jobbe hjemmefra, forlot jeg Brooklyn og mine tre romkamerater for å få litt plass hjemme i Pennsylvania. Men jeg pakket bare i to uker. Naturligvis førte dette til at jeg hadde på meg noen av tingene jeg lenge hadde lagt igjen, inkludert nevnte Ugg-støvler.
De godt elskede støvlene ble min hunde- og ærendløper, først av nødvendighet, men så fordi jeg ville at de skulle være det. Og dette var ikke bare en meg fenomen. Under karantene virket det som at alle kjendiser åpent omfavnet Ugg slip-ons og sandaler som et kollektivt bevissthetsskifte fant sted. Vi bestemte oss for å sette komfort først. Med andre ord: Uggs var tilbake, baby.
Å skli føttene mine inn i den nye, myke Uggs føles som fottøyet som tilsvarer et vektteppe. De er varme og de er koselige, som en klem. Og egentlig, er det ikke det vi alle trenger akkurat nå?