"Før jeg gikk på den røde løperen for [2000]-premieren til Remember the Titans i en alder av 16, måtte noen forklare meg at jeg trengte en fancy kjole, sier Kate Bosworth med en latter. Det er noen dager etter at hun stilte seg selv Med stil film, og skuespillerinnen mimrer om den første gangen hun tenkte seriøst på å kle seg ut. "Jeg er fra en liten by i Connecticut, så mitt eneste motebegrep var hvilken butikk en vanlig tenåring handlet i på 90-tallet." Heldigvis kjente en medarbeider på settet noen på Giorgio Armani og Bosworth befant seg snart i designerens utstillingslokale og surfet på alternativer og vurderte hva faren hennes, visepresidenten ved et merke for herreklær, kunne velge.
"Jeg tenkte på hvordan han ville si til meg, "Classic går aldri av moten," da jeg valgte et ankellangt skjørt og en stroppet fløyelsskjorte, sier hun. Etter en pause legger hun til: "Jeg har kanskje også sett til Gwyneth Paltrow for inspirasjon."
I dag er Bosworths stil helt hennes egen. Etter år med tett samarbeid med noen av bransjens mest etterspurte stylister (som Samantha McMillen og Jessica Paster, hvis klientell inkluderer henholdsvis Elle Fanning og Miranda Kerr), har hun fått både selvtilliten og forbindelsene som trengs for å kle seg for arrangementer. Hennes tilnærming til stil, som hun beskriver som "klassisk, minimalistisk, eksperimentell og uventet," er en en-to-punch som klarer å både får grunnleggende silhuetter til å føles friske (bare Google «Kate Bosworth owl sweater») og gir kompliserte rullebanestykker en kul jente.
Det er ikke dermed sagt at hun ikke har noe hjelp. "Jeg har blitt venn med mange designere, så jeg vil sende tekstmeldinger til dem hvis jeg har øye på et stykke," forklarer hun, nevner som eksempel vennen Jason Wu, hvis uklare tilnærming til kjoler med høy glamour passer henne følsomhet. "Det er et tett samarbeid mellom personen som har laget designet og meg."
Selv om Bosworth er den første som innrømmer at hun er en fan – med stor F – av mote, er det bare en av hennes mange lidenskaper. Siden hun utsatte aksepten til Princeton University for nesten to tiår siden for å fortsette å spille skuespiller i L.A., har stjernen likt sin utbryterrolle i surferfilmen Blue Crush inn i et rikt utvalg av karakterdrevne deler (denne høsten skildrer hun en oljeleder i Djevelen har et navn). Sammen med mannen sin, Michael Polish, produserer hun også filmer og TV-serier (de jobber for tiden med en serie som heter Ta med dansehestene) og driver et to ukers sommerverksted for ambisiøse filmskapere i Montana.
Da Bosworth ble bedt om å style seg til fotograferingen vår, startet Bosworth på samme måte som hun gjør med enhver kreativ innsats: ved å kaste seg ut i forskning. Hun lurte på ideen om «en jente som har fått nok av karantene», og planla hvert blikk ved å skrive ut omfattende notater om den tiltenkte stemningen ("en ekte følelse av å være hjemme-fra-skolen") og kulturelle referanser (som f.eks. som Kvinne under påvirkning) hun ønsket å fremkalle. Detaljene betyr noe for Bosworth, og det samme gjør det å ta seg tid til å få dem riktig. Hennes forklaring? «Det korte svaret er at jeg er en kontrollfreak», sier hun lattermildt. "Men det virkelige svaret er at jeg føler meg mest oppfylt når jeg har tjent noe. Jeg liker arbeidet, vet du?"
Siden pandemien begynte, har Bosworth rettet fokuset mot et nytt prosjekt: Kind.est, et nettsted inspirert av sårbarheten hun følte etter bestemorens bortgang. Siden debuten i april har hun brukt plassen til å dele personlige anekdoter, produktanbefalinger og samtaler med folk hun beundrer. «Det er et håndlaget reisemål; hvert ord er skrevet av meg," sier hun. "Jeg er sent oppe hver kveld og er besatt av utformingen av en artikkel." Hennes veiledende etos? Vennlighet og substanser. "Uansett hvor alvorlig eller lett emnet er, er det en historie bak hvert innlegg."
Å fortelle disse historiene har hjulpet Bosworth, som slet med å finne meningsfulle interaksjoner på nettet i dagene etter bestemorens død, til å uttrykke seg på nye måter. "Sosiale medier fikk meg til å føle meg så selvbevisst om hva jeg gikk igjennom," husker hun. "Jeg ønsket å skape et rom hvor folk kunne være åpne." Og mens hun absolutt ikke planla å lansere nettstedet sitt midt i en verdensomspennende helsekrise og sosial omveltning, håper Bosworth at hennes lille hjørne av Internett kan være et sted for pusterom også for andre – det være seg gjennom et tankevekkende intervju eller en morsom mote redaksjonell. "Dette er en kompleks tid," sier hun. "Men så cheesy som det høres ut, tror jeg at enhver utfordring vi får servert er en sjanse til å utvikle seg."
For flere historier som dette, hent novemberutgaven av Med stil, tilgjengelig på aviskiosker, på Amazon og for digital nedlastingokt. 23.
