Jeg er utsatt for sprukne lepper – og tørr hud generelt – på en av de dampende juli-ettermiddagene der luftfuktigheten er 80 prosent, så du kan bare forestille deg hvordan ting er for meg midt oppi vinter. Til tross for fuktighet to ganger om dagen, er det eneste som raskt kurerer de flassete, grove og sprukne flekkene som dukker opp, en kraftig balsam som låser inn fuktighet som et rustningsskjold. Lano's 101 Ointment Multipurpose Superbalm ($17; nordstrom.com) har vært min personlige Rx i år.
Det er en helt naturlig formel laget med lanolin og lanolinolje, som er en ultra-fuktende ingrediens som finnes på saueull. I molekylær struktur er den veldig nær våre egne hudlipider, så den synker lett inn og låser inn fuktigheten som holder huden din glatt, smidig og glødende. I likhet med kraftsenteret som er hyaluronsyre, kan lanolin holde 200 prosent av vekten i fuktighet. Og ikke bekymre deg, den er ikke testet på dyr og merket er helt grusomhetsfritt.
VIDEO: 5 måter å vedlikeholde øyenbrynene på
Det beste med denne klare balsamen er at den er en multifunksjonell skjønnhet produkt, slik at du kan bruke det på alle de tørre flekkene som dannes under en av disse "arktiske eksplosjonene." Den er utrolig tykk – som om huden din har på seg en ullfrakk, om du vil – så bare veldig lite er behov for.
Jeg legger en klatt mellom fingrene og glir den over leppene mine, de røde flekkene som dannes under nesen din etter en forkjølelse og tre esker med vev, og også på knokene mine. Jeg bruker det til og med i munnvikene, et sted hvor jeg er utsatt for små sprukne og smertefulle sprekker. Det kan være litt fett hvis du legger for mye på, så jeg foretrekker å behandle hendene mine med det før jeg legger meg.
Det slites ikke av leppene dine etter at du har tatt en slurk vann, og det fordamper ikke i det øyeblikket du går utenfor. Så langt (og det er bare sent i desember) har jeg anbefalt det til kollegaen min (som nå er hekta) og søsteren min, som eier en gård og trengte en tung behandling for hendene hennes.
Tuben er en bærebjelke i håndvesken min. Og – hint, hint – jeg håper strømpen min også.
