Som verden venter på Prins William å bestige tronen, behandlet mye av den britiske offentligheten Prins Harry som en "reserve", som bare ventet i kulissene til William og Kate middleton hadde barn. Den syklusen virket som en pest på de kongelige, med den samme følelsen som kom da prins Charles var venter og søsknene hans, prins Andrew og prinsesse Anne bare henger sammen og vinker til fansen hele deres bor.
En kongelig ekspert forklarer at hvis ting ordner seg, vil William og Kate bryte syklusen. Med barna deres satt til å leve "normale" liv, vil de ikke vente på at den kongelige maskinen skal gi dem formål. Det er en sterk kontrast til Harrys opplevelse - han gikk til og med så langt som å titulere memoarene sine Reserve. I stedet for å ha den vekten på skuldrene, bør William og Kates barn kunne ha sine egne lidenskaper og sysler.
"Det er denne arvingen og reservedynamikken vi har snakket om de siste årene, der reservedelen er vanligvis så fullstendig tapt og de havner i trøbbel," kongeekspert Kinsey Schofield fortalte
Uttrykke. "Vi ser på prinsesse Margaret, prins Andrew og nå prins Harry. Jeg vet at prins Harry prøver å gjøre sine egne ting, men jeg tror han sliter.»
Hun fortsatte med å si at det er optimisme om hvor godt dette vil fungere. Schofield tror det er en god sjanse for at det vil være til det beste for barna.
"Jeg tror ikke det kommer til å skje med prins Williams barn," la Schofield til. "Jeg tror at det er her de kommer til å bryte syklusen. Jeg tror at de kommer til å slutte med reservepraten, og jeg tror "nødvendigheten" for en reserve slutter nå."
Hun påpekte også den sterke forskjellen mellom Andrew og Anne og Cambridge-barna. Selv om de er unge, sier Schofield at det er klart det er mer med dem enn bare å være galionsfigurer.
"Jeg tror vi vil se barna hans gå på skolen, finne karrierer som de brenner oppriktig for, og bli voksne på en måte som vi aldri fikk se Margaret eller Andrew gjøre," avsluttet hun. «De nøyde seg bare med å leve av vesken, og vinket til fremmede. Jeg tror at Williams barn vil bli oppmuntret til å finne sin hensikt og forfølge disse tingene, og det handler egentlig ikke om å vente å se om noe skjer med arvingen.»