"Vi hjelper folk - rydder land for bøndene, gjør landet trygt for folk å komme tilbake. De fleste er hardt rammet av krigen. Familien vår mistet hjemmet vårt. Vi måtte løpe og mistet alt, sier 24 år gamle Sabreen. Hun er en av de over 700 irakerne som er ansatt i Mines Advisory Group (MAG), hvis oppgave er å lokalisere og ødelegge landminer, klaseammunisjon og ueksploderte bomber i krigssoner. Med operasjoner på fire kontinenter, rekrutterer og trener MAG lokalbefolkningen, spesielt kvinner, til å jobbe med spesialutstyr og minesøkende hunder for å rydde landet deres. Dette lærer kvinner en salgbar ferdighet og gjør dem i stand til å gå inn i arbeidsstyrken og tjene til livets opphold.
Sier MAGs administrerende direktør, Jane Cocking, "Landminer og ueksploderte bomber påvirker ofte de mest marginaliserte gruppene i et land som kommer seg etter konflikten. Når du rekrutterer folk fra disse gruppene, er de i stand til å spille en integrert rolle i å frigjøre dem samfunn fra frykten for landminer samt økonomisk gi et bedre liv for deres familier."
Tiår med konflikt har gjort Irak til et av de verst landminerammede landene i verden, og problemet ble bare verre da ISIL tok territoriet der i 2014. MAG har 55 mineryddere i Nord-Iraks Tal Afar-region, som var en viktig strategisk rute for ISIL, siden den ligger mellom Syria i vest og Mosul i øst. Sabreen er blant araberne, turkmenerne og kurderne som jobber sammen for å rydde landet inn al-'Ayadiya, den siste byen som ble frigjort av de irakiske sikkerhetsstyrkene og koalisjonsgruppene rundt to År siden. Mange av lokalbefolkningen er livsoppholdsbønder og kan ikke begynne å dyrke mat igjen før jorden deres er trygg.
Omgitt av minebelter, var al-'Ayadiya selv sterkt forurenset med ueksplodert ammunisjon og improviserte eksplosive enheter, inkludert selvmordsbelter. Det siste året har det vært fem ulykker i et 800 000 pluss kvadratmeter stort minefelt øst for byen, så MAG-team har utdannet lokalbefolkningen om farene involvert. Sabreen sier: "Folk, spesielt barn, forstår ikke farene... Hvis de ser en interessant gjenstand, til og med en bombe, vil de leke med den.» Landsbyboere varsler nå MAG når de oppdager noe som ser mistenkelig ut. På pressetidspunktet hadde rundt 2.217 gjenstander blitt fjernet i Tal Afar.
Teamets arbeid er slitsomt, men også tilfredsstillende. Somrene er varme, og utstyret er tungt. «Jeg er oppe klokken 04.00 og ved MAG-basen klokken 05.00. Vi sorterer ut settet og sjekker det medisinske utstyret; så reiser vi i nesten en time til arbeidsplassen vår i al-‘Ayadiya,” sier Rasha, 23, som bytter på å organisere gruppens mat for dagen (en typisk lunsj er salat og brød). "Jeg er stolt over å være en del av et team som hjelper mennesker... [De] trenger å føle seg trygge og være i stand til å gjenoppbygge livene sine."
Dessuten er mineryddernes lønn uunnværlig for familiene deres, spesielt for de hvis foreldre er for gamle eller syke til å jobbe og hvis søsken fortsatt er i skolealder. Sier 20 år gamle Suham, "Det er en flott jobb å kunne hjelpe andre og også støtte familien min. De fleste i familien min er glad i meg og har det bra med jobben jeg gjør, bortsett fra min mor. Hun er redd for meg og fortsetter å fortelle meg at jeg skal gå. Jeg sier til henne at hun ikke trenger å bekymre seg... Jeg skal klare meg.» Dalal, 24, innrømmer at moren hennes også er urolig for jobben sin, men forklarer: «Jeg hjelper til med å støtte mine ni søstre og to brødre. [Pluss] vi hjelper folk med å komme hjem og leve et normalt liv – det gjør meg stolt.»
Portia Stratton, MAGs landdirektør for Irak, sier: "MAG var den første organisasjonen [i Irak] som ansette kvinnelige operatører, og vi har flest kvinnelige operatører av noen klareringsorganisasjon i land. Disse modige kvinnene [spiller] en viktig rolle for å sikre at lokalsamfunnene deres er trygge og i stand til å trives igjen etter krigen." Da MAG startet sitt program i al-‘Ayadiya i fjor sommer, hadde bare fem familier flyttet hjem fra krisesentre. Nå er mer enn 750 familier tilbake, og butikker begynner å åpne. Det er en kjøpmann, en slakter og en bensinstasjon, men samfunnet har fortsatt en lang vei å gå. Dalal legger til: "Jeg håper andre kvinner vil bli inspirert av oss og bli med i MAG."
I tillegg til virksomheten i Tal Afar-regionen, ansetter MAG også mineryddere i nabolandet Sinjar-distriktet, som en gang var hjemsted for omtrent 400 000 mennesker fra den yazidiske religiøse minoriteten gruppe. Da ISIL invaderte, ble hele yazidi-befolkningen fordrevet, tatt til fange eller drept. I følge kurdiske myndigheter og menneskerettighetsgrupper ble mer enn 6000 yazidiske kvinner og barn bortført. Flertallet av kvinner og jenter ble torturert, voldtatt og solgt som slaver, mens gutter ble separert og plassert hos familier til IS-krigere i et forsøk på å slette deres yazidiske identitet. I mai rapporterte FNs flyktningbyrå at rundt 3000 yazidier, hovedsakelig kvinner og barn, fortsatt var savnet. Få har vært i stand til å vende tilbake til hjemmene sine i Sinjar-distriktet fordi landsbyene deres ble revet og forurenset med landminer. Blant bygningene som fortsatt står, er mange fanget. Inntil disse eksplosivene er fjernet, kan ikke infrastrukturen bygges opp igjen, og landsbyene forblir ubeboelige. "Vi ønsker å leve i fred akkurat som folk gjør i USA," sier Haym, en 24 år gammel minerydder. "Jeg vil at alle landminer skal ryddes slik at hver familie kan returnere trygt hjem."
Følgende bilder er tatt i Sinjar-distriktet tidligere i år, i slutten av april og begynnelsen av mai. Alle mineryddere som jobber for MAG i Sinjar er yazidier.
Fahima (bildet over), 24, fører tilsyn med et team av mineryddere i landsbyen Rambusi, sør for byen Sinjar. "Den vanskeligste delen av jobben for meg er å håndtere nye typer IED-er og booby-feller," sier hun. «De kan ha skjulte brytere, og du må være veldig forsiktig. Det er hardt arbeid, men du må prøve - og du må tro på deg selv."
21 år gamle Vian (bildet over med X-Lang, en minesøkende hund) er en av MAGs hundeførere. "Jeg er veldig glad for å gjøre dette arbeidet," sier hun. «Vi vil rydde landet slik at folk kan komme hjem. For meg er dette en hellig jobb.» Halema (29), også hundefører, legger til: "Jeg jobber for å forsørge familien min og også for å bidra til samfunnet mitt." Halema sier Aron, hunden hun jobber med, «er snill og myk, han er flink og elsker det spille. Når jeg forteller ham hva han skal gjøre, adlyder han veldig godt - han er en flott hund og savner aldri et mål."
Holiva (bildet over), 21, sier hun er stolt over å være minerydder. «Jeg vet at arbeidet kan være farlig, men vi har god trening og vi må gjøre dette. I samfunnet vårt er menn og kvinner like, så det er greit for meg å være minerydder.» Holivas familie bor nå i Tyskland, men hun valgte å bli i Irak sammen med broren. "Jeg vil hjelpe til med å gjenoppbygge samfunnet mitt," sier hun. "De trenger meg her."
For flere historier som dette, hent septemberutgaven av Med stil, tilgjengelig på aviskiosker, på Amazon og for digital nedlasting august 16.
