Sandra Day O'Connor, en advokat, politiker og jurist som smedte en vei for kvinner i loven etter å ha blitt det første kvinnelige medlemmet av landets høyesterett, har dødd i en alder av 93.
I følge Høyesteretts uttalelse døde O'Connor fredag på grunn av avansert demens (hun ble diagnostisert med Alzheimers sykdom i 2018) og en luftveissykdom.
Høyesterettssjef John Roberts sa i en uttalelse at O'Connor var "en datter av det amerikanske sørvesten," og la til at hun "banet en historisk sti som vår nasjons første kvinnelige rettferdighet."
Diana Walker/Getty Images
"Hun møtte den utfordringen med uforferdet besluttsomhet, udiskutabel evne og engasjerende åpenhet," fortsatte han. «Vi i Høyesterett sørger over tapet av en elsket kollega, en voldsomt uavhengig forsvarer av rettsstaten, og en veltalende talsmann for samfunnsopplæring. Og vi feirer hennes varige arv som en sann offentlig ansatt og patriot."
Den sept. 21, 1981, brøt O'Connor gjennom advokatstandens glasstak, og ble den første kvinnen som ble utnevnt til Høyesterett, etter å ha blitt nominert av president Ronald Reagan. I løpet av sin 24-årige periode spilte hun en sentral rolle på benken i flere landemerke omstridte saker, inkludert de rundt abort, bekreftende handling og borgerrettigheter. Hun er mest kjent for å ha avgitt svingstemmen i en sak som støttet lovlig abort, Planned Parenthood v. Casey.
Getty bilder
O'Connor overvant hindringer og skjevheter for å reise seg til høyesterett, og ble en inspirasjon for unge amerikanske kvinner i prosessen. En tilhenger skrev en gang til henne, "Kjære Justice O'Connor: Ikke la deg skremme av alle disse mennene og spesielt overdommeren. Du tar på deg kappene dine på samme måte.»
Ruth McGregor, tidligere sjefsdommer ved Arizonas høyesterett, som var kontorist for O'Connor i 1981, sa: "Hun kan ikke ha kalt seg feminist, men hun gjorde ting som kvinner ikke burde gjøre på den tiden. Hun mente kvinner burde gjøre alt de var kvalifisert til å gjøre. Hun ville sørge for at kvinner er på samme juridiske fot som menn og gamle stereotypier blir skjøvet til side.»
I 2006, hun trakk seg fra høyesterett for å ta vare på mannen sin, og i 2009 overrakte president Barack Obama henne Medal of Freedom, den høyeste sivile utmerkelsen i USA.
Juvel SAMAD / AFP
"Hvor heldig jeg føler meg for å være amerikaner og å ha blitt presentert med de bemerkelsesverdige mulighetene som er tilgjengelige for innbyggerne i landet vårt," sa hun i et brev angående henne demensdiagnose i 2018. "Som en ung cowgirl fra Arizona-ørkenen, kunne jeg aldri ha forestilt meg at jeg en dag skulle bli den første kvinnelige dommeren i USAs høyesterett."
