Skuespilleren og Utrygg skaperen definerer skjønnhet på sine egne premisser ...
Hvordan følte du utseendet ditt da du var yngre? Jeg følte at jeg ikke var representert av de vakre svarte kvinnene jeg så på TV -skjermen min. Jeg tror jeg internaliserte det fra en tidlig alder uten å innse det. Moren min, som er lyshudet, fortalte alltid søsteren min og meg hvor vakre mørkhudede svarte kvinner er. Jeg vil si: "Mamma, du vet ikke fordi du ikke ligner på oss." Hun forsto og ville prøve overbevise oss om noe annet, men på 90-tallet dukket Aaliyah opp, og lyshudede kvinner var skjønnheten standard.
Når begynte du å godta deg selv? Sannsynligvis ikke før college, rundt den tiden jeg tok av meg tannstykkene. Jeg var lei av å sitte som: "Ve meg." Jeg var ikke lenger interessert i å ha de samtalene.
RELATERT: Slik får du Issa Raes Emerald Green Cat Eye
Jeg lurte på om du ble født med de perfekte tennene! Nei, jente. Jeg var ikke. Faktisk hadde jeg et gap som gjorde meg veldig selvbevisst. Det var ikke så stort, men når du har søsken, forsterker de alt. Min bror og søster ville si, "fall i Jo-Issas gap." Det var så respektløst [ler]. Så jeg fikk seler, og jeg hadde dem på altfor lenge.
Har du alltid brukt håret naturlig? Jeg har, men jeg motsatte meg det. Da jeg gikk på ungdomsskolen, ba jeg mamma om å få en slapper av, og håret falt ut. Så jeg ble tvunget til å være naturlig, og jeg skammet meg. Jeg hadde på meg hettegenser eller skjerf for å skjule håret mitt. Det var ikke før college jeg så mange selvsikre, selvbekreftende svarte jenter som hadde håret naturlig på campus, og det var vakkert. Jeg tenkte for meg selv: "Hvorfor skammer jeg meg over at håret vokser ut av hodet mitt?"
Det er befriende å ikke lenger føle seg bundet til andres meninger. Det er. Hvorfor skulle jeg ønske å endre meg selv for noen andre? Du kommer til et punkt i livet der du liker: "Jeg forandrer meg ikke. Jeg er den jeg er. ”
VIDEO: The Hack Issa Raes makeupartist sverger til for fyldigere browsere
Hvordan føles det å være ansiktet til et skjønnhetsmerke som CoverGirl? Unge jenter kan se seg representert i deg. Det er morsomt - jeg tenker ikke på meg selv sånn når det gjelder skjønnhetsstandarder. Jeg prøver ikke engang å være selvreddende. Jeg har så mange andre ting på gang. Jeg er smart. Jeg er dritten. Min erklæring om å være dritten kom ikke fra mitt utseende, men den kom fra det jeg handler om. På den måten er skjønnhet det siste jeg tenker på, men jeg er smigret. Det er flatterende å tro at unge jenter kan føle det slik. Å være representert er kult, men jeg håper bare de vil ha mer enn det.
For flere slike historier, kan du hente juli -utgaven av Med stil, tilgjengelig på aviskiosker, på Amazon og for digital nedlasting 8. juni.
Issas 4 skjønnhet må-ha