Mye har blitt sagt om den kulturelle betydningen av John Hughes nå ikoniske film fra 1985, Frokostklubben, slippes nå ut på kino igjen og på Blu-Ray og DVD til ære for 30-årsjubileet. Hvis det er noe folk liker, er det nostalgi. Og som med alle fenomener, vil det ha sine hatere. En ting jeg har hørt i det siste er hvorfor en film som er full av stereotyper, forutsigbare sannheter og run-of-the-mill ungdomsoppheng er så elsket.
Vi her kl Med stil alle har et minne om filmen og karakteren vi relaterte oss mest til - selv om vi ikke likte filmen. "Da jeg var tenåring, forholdte jeg meg til (Ally Sheedy's) Allison, fordi jeg ville være som henne," sier vår administrerende redaktør for digital Angela Matusik. “Kunstnerisk, humørsyk, misforstått. Men i virkeligheten var jeg sannsynligvis mye mer som (Anthony Michael Hall) Brian. "Legger til Med stil'S Fashion News Director Eric Wilson, "Tydeligvis John Bender (Judd Nelson) for sin kjærlighet til sarkasme og lagdeling. Se hans kommentar til bryting og lobotomier. I tillegg kunne han tenne en fyrstikk med tennene. ”
RELATERT: En Ode til Frokostklubben
Jeg, som Matusik, relaterte sannsynligvis mest til Sheedys kurvkasse, med sin forkjærlighet for kunst og helt svarte ensembler (og, jeg er trist å si, tilbøyelighet til flass). Hun har den beste linjen i filmen ("When you grow up, your heart dies,") selv om jeg mislikte den gangen, som jeg fortsatt gjør nå, Allisons makeover -scene med Molly Ringwald's Claire. Stereotypen om at en kvinne blir pen for å lande en mann er en som har blitt gjentatt igjen og igjen i filmer, spesielt de av tenåringsvarianten. Jeg vet at andre deler min følelse om denne stereotypen og andre filmen projiserte.
Men fortsatt. Jeg koblet meg til filmen.
Kanskje du var hjernen som ønsket å date balldronningen, eller du var utøveren som ikke ønsket noe mer enn å slå banken. Eller kanskje du var den hjerneklare kurvkassen som virkelig ønsket å være balldronningen, slik at du kunne date utøveren - i alle fall ga det gjenklang hos deg.
Og på slutten av dagen var det poenget med Frokostklubben- at vi alle følte oss forbundet. "Filmen handler i utgangspunktet om hvordan de føler seg så alene og til slutt finner ut at de ikke er det," sa Ringwald i et nylig panel på SXSW.
Så, Mr. Vernon: Svarer det på spørsmålet ditt?
FOTO: De 25 mest ikoniske filmkyssene