Wang og Beckham argumenterer for dresser, andre kommer med politiske uttalelser

Så jeg leste en rapport i Atlanteren denne uken sa det at nesten en tredjedel av amerikanske arbeidere føler seg mindre produktive siden valget. Dette kan være med på å forklare hvorfor jeg brukte mesteparten av lørdagen på å bekymre meg over hvorvidt jeg skulle gå til Alexander Wang-showet i Hamilton Heights. Jeg regnet med at siden den ikke satt, kunne jeg sannsynligvis slippe unna med å hoppe og ingen ville bli klokere. Dessuten er Wangs tusenårskunnskap vanligvis ikke min greie. Men til slutt tok FOMO overhånd og jeg tok på meg noen bukser. Takk Gud.

For et smart trekk det viste seg å være for Wang å gå så langt unna motepublikummet, som strømmet opp til byen for å finn showet hans i et falleferdig teater som så ut som om det var i ferd med å smuldre under vibrasjonen fra bass. Men stemningen var riktig, og det hele hadde appellen til en rave med grå øyne, eller i det minste gjorde det det etter et par øl. Jeg møtte Ansel Elgort, som sa at det var ukens beste fest, selv om det egentlig ikke var en fest. Invitasjonen sa det. "Ingen etterfest."

VIDEO: Runway Remix: Se vår oppsummering av New York Fashion Week

Men det føltes som en, og energien i Wangs raske samling føltes riktig og til og med motiverende. Han klarte å fange høstsesongens passende trend på en måte som vil være mer tilgjengelig og relatert til en ungt publikum, som viser store dobbeltspente blazere, i svarte eller engelske ruter, med store sølvknapper, slitt over tights. Det var noen blonde slips-kjoler og punkdetaljer, men den store, boksede, skreddersydde dressjakken ser ut til å bli det mest potente utseendet til høstsesongen, på grunn av stor gjeld, selvfølgelig, til Louis Vuittons Nicolas Ghesquière, som gjenopplivet motens interesse for å passe våren.

Victoria Beckham viste noen av de beste grunnene til å bruke dress igjen. Jakkene hennes kom med bølgende løse bukser eller flassete skjørt og var smart konstruert med en beltedetalj som holdt den ene siden åpen. Noen ble lagt i lag med store silkeskjerf eller slørede gensere, noe som ga et snev av femininitet og letthet til skreddersøm og farger som ble lånt fra herreklær. Det så ganske komfortabelt ut, men kledelig nok til å holde en selvsikker positur, uten å være tett.

Andre steder i moten er det et stort trykk for Lurex og glitterglitter, som kanskje ikke passer for alle, men det lyser opp showene på en regnværsdag. Hos Sies Marjan fortsetter designeren Sander Lak å ta fart med uvanlige iskremfargekombinasjoner (en farge han kalte Barbie), med litt tilsiktet klebrighet. Noen av hans utseende kan ha blitt revet fra Broadways kostymeavdelinger Hei, Dolly! eller Sunset Boulevard. Men mange stykker var eksepsjonelle, som en kamelfrakk med frynser foran eller en støvete rosa kjole laget av lyse lag, en T-skjorte over en tunika. Lak har en slektning i Jonathan Saunders, den nye designeren hos Diane von Furstenberg, som lenge har vært kjent for sine fargekombinasjoner. Hvis en neon oransje pels over en svart kjole ikke flyter båten din, hva med en blå pels over en kjole med leopardmønster?

Ikke overraskende har flere designere, i stedet for å være uproduktive, brukt rullebanene sine til å komme med politiske uttalelser. På Public School var det røde ballcapser som sa Make America New York, som faktisk er et høyt mål. Flere designere har på seg hvite bandanas som en del av et Business of Fashion-initiativ for å fremme inkludering og aksept for alle mennesker. Det er rosa Planned Parenthood-knapper på omtrent alt. Men kanskje den mest gripende uttalelsen hittil kom fra Prabal Gurung søndag kveld. På slutten av showet hans (som inkluderte noen fantastiske krystallkjoler og sjokkerende strikketøy, forresten), gikk hver modell finalen iført statement-T-skjorter som fremmet feminisme, og startet med Bella Hadid iført en som sa: «Fremtiden er kvinne» og avsluttet med at Gurung hadde på seg en som sa: «Slik ser en feminist ut».