Mer enn 1000 mennesker angivelig samlet for en minnestund onsdag morgen til ære for 32 år gamle Heather Heyer, kvinnen som ble drept lørdag da en bil kjørte inn i en gruppe motdemonstranter på en hvit nasjonalistisk samling i Charlottesville, Va.
I følge ABC Nyheter, venner og familie på gudstjenesten inne i Paramount Theatre hadde på seg lilla, Heyers favorittfarge. Hennes bestefar, Elwood Shrader, delte rørende ord: "Hun viste lidenskapen sin i en tidlig alder," og la senere til: "Hun ønsket likestilling."
Heyers kusine, Diana Ratcliff, leste et brev til Heather på gudstjenesten. Og Heyers mor, Susan Bro, fikk stående applaus etter å ha levert en følelsesmessig oppfordring til handling.
"Jeg tror grunnen til at det som skjedde med Heather har slått an er fordi vi vet at det hun gjorde er oppnåelig. Vi trenger ikke alle å dø. Vi trenger ikke alle å ofre livene våre. De drepte datteren min for å prøve å holde kjeft på henne. Vel, gjett hva? Du har bare forstørret henne,» fortalte hun publikum, og fortsatte med å forklare hva hun vil nå som Heyer er borte.
"Her er det jeg vil skal skje," sa hun. «Jeg vil at dette skal spre seg. Jeg vil ikke at dette skal dø. Dette er bare begynnelsen på Heathers arv. Dette er ikke slutten på Heathers arv. Du må finne den lille gnisten av ansvarlighet i hjertet ditt. Hva er det jeg kan gjøre for å gjøre verden til et bedre sted?» sa hun og ba alle om å si fra mot ulikhet.
RELATERT VIDEO: 9 mannlige kjendiser som er feminister og stolte
«Du stikker fingeren til deg selv som Heather ville ha gjort, og du får det til. Du tar det ekstra steget. Du finner en måte å gjøre en forskjell i verden på, la hun til.
«Barnet mitt hadde en videregående utdanning. Mitt barn var ingen helgen. Barnet mitt var vanskelig å oppdra fordi alt var en forhandling, ikke en spøk. Men vet du hva? Hun var en fast tro på det hun trodde på, så la oss gjøre det, fortsatte hun.
«La oss finne den gnisten av overbevisning. La oss finne handlingen i deg selv... La oss ha den ubehagelige dialogen. Det er ikke lett å sette seg ned og si, hvorfor er du opprørt?» sa Bro.
"Vi kommer ikke til å sitte og håndhilse og gå til Kumbaya, men jeg beklager, sannheten er at vi kommer til å ha våre forskjeller. Vi kommer til å bli sinte på hverandre. Men la oss kanalisere det sinnet ikke til hat, ikke til vold, ikke til frykt, men la oss kanalisere det sinnet til rettferdig handling,» oppfordret hun.
Bro formidlet den samme følelsen på slutten av talen hennes. "Husk i ditt hjerte at hvis du ikke er rasende, tar du ikke hensyn. Jeg vil at du skal være oppmerksom, finne hva som er galt, ikke ignorere det, ikke se den andre veien," sa hun og la til: "Si til deg selv, hva kan jeg gjøre for å gjøre en forskjell?"
Avslutningsreplikken hennes var rørende: «Jeg vil heller ha barnet mitt, men herregud, hvis jeg må gi henne opp, skal vi få det til å telle.»
Hele minnestunden kan sees her. Våre tanker går til Bro og hennes familie.
